FEAST: En kostymeguide

– Kreativiteten skal ikke bare tilhøre kunstnerne, men også publikum. For meg er selvuttrykk en viktig del av det å være menneske, sier kostymedesigner Maria Munter.

I Kreativt Kollektivs takeover på Nationaltheatret Fredag 7.august viskes grensene mellom scene og sal gradvis ut. Vanligvis sitter publikum trygt på sin plass mens handlingen utspiller seg på scenen. Denne kvelden er publikum en del av forestillingen. Kanskje har du tenkt: Hva forventes egentlig av meg? Må jeg komme i kostyme? Hva om jeg ikke har råd, eller ikke rekker å finne noe?

Svaret er heldigvis enkelt: Du trenger ikke et spektakulært kostyme for å være en del av opplevelsen.

I dette intervjuet forteller Maria Munter om kostymeuniverset i FEAST, hvordan modellene blir levende karakterer i et univers preget av hierarkier og uskrevne normer, og hvorfor klær er et av de mest umiddelbare språkene vi har.

Portrett av Maria Munter: Zia Meyer / badthingsphoto
Øvrige foto: Maria Skogen
Modeller: Darja Kotelnikova, Una Aurora Venås og Thea Grant

Som kostymedesigner i Kreativt Kollektiv har Maria Munter ansvaret for deler av det visuelle universet. Hun designer kostymene, caster modellene og utvikler kostymeregien – bevegelsene, rollene og relasjonene som gjør kostymene til en aktiv del av forestillingen. Modellene er derfor langt mer enn utstillingsdukker. De blir karakterer som er med på å forme publikums opplevelse fra det øyeblikket dørene åpner. De skal ikke bare være vakre å se på, men formidle noe, skape stemninger og sette i gang reaksjoner.

– Jeg ønsker å uttrykke noe som går utover det visuelle, noe teatralsk. Jeg liker å være litt provoserende, at det skaper en reaksjon i etterkant.

Tekstil er, slik hun ser det, et språk i seg selv - en forlengelse av kroppen, identiteten og fantasien.

– Du kan vise hvem du er, hvem du ønsker å være, eller noen du bare later som du er. Det gjelder ikke bare kostymer, men også klær generelt. Hvis du tar på deg en veldig sexy kjole og går ut en kveld, blir du kanskje en annen.

– Dette er Se eller bli sett. Du er hjertelig velkommen hvis du vil benytte anledningen til å prøve noe nytt, men det er også helt lov å pynte seg på en vanlig måte og bare komme for å oppleve forestillingen.

Gjennom klær kan man finne selvtillit og glede, uttrykke eller utfordre kjønnsidentitet, leke med alder og utforske ulike sider av seg selv. Man kan sjokkere, provosere eller smelte inn. Klær er, slik Munter ser det, et av de mest umiddelbare språkene vi har.

FEAST er det første prosjektet Maria Munter deltar i med Kreativt Kollektiv. For henne handler det ikke om at kollektivet har blitt en del av institusjonen eller har «rykket opp» i systemet. Snarere tvert imot.

– Jeg ser på det som at vi inntar Nationaltheatret. At vi okkuperer rommet. Vi kommer inn med noe som aldri har skjedd der før.

Hun ler.

– Jeg pleier å spøke med at spøkelsene i veggene kommer til å bli helt sjokkerte over det vi skal gjøre.

Nettopp denne spenningen mellom institusjon og opprør er noe av det som fascinerer henne mest ved prosjektet. Gjennom kostymene ønsker hun å utforske sosiale hierarkier, privilegier og makt, temaer som har fulgt henne gjennom hele kunstnerskapet.

– Mangfold, marginalisering, rettferdighet og likeverd er gjennomgående temaer i kunsten min. Jeg ønsker å bruke kunst som et språk for å undersøke maktstrukturer, stille spørsmål ved etablerte normer og skape rom for refleksjon. Dette er verdier og problemstillinger som går igjen i alt jeg gjør.

FEAST på Nationaltheatret tar utgangspunkt i det gjenkjennelige: klokken som ringer før forestilling, gullornamentene, de høytidelige ritualene og forventningene som omgir teatret. Symbolene speiles, vrenges og settes inn i en ny sammenheng.

Barokkens pudrede ansikter, røde lepper og overdådige kostymer avslører noe tilsmusset, kroppslig og absurd. Det vakre blir latterlig. Det elegante mister fasaden.

Men hvordan oversetter man et slikt univers til levende mennesker?

– Det blir en veldig levende prosess. Det skjer noe magisk når jeg prøver kostymene på folk. På noen kan man se at de har på seg et kostyme, men noen ganger smelter kostymet helt sammen med personen, og det er det jeg er ute etter. Det er litt magisk hvordan det skjer. Ofte er det tilfeldigheter, men jeg prøver å være lydhør overfor mennesker, personligheter og uttrykk. Det blir en bedre opplevelse for alle, for modellen, for kostymet i seg selv, for tilskueren og for meg, hvis det finnes en resonans der.

I første akt etableres forestillingens sosiale spilleregler. Uttrykket er stramt og detaljert, og publikum inviteres inn i et univers preget av hierarkier og uskrevne normer. Modellene trer frem som ulike karakterer - en overklasse, en underklasse og noen jokere som beveger seg mellom dem.

– Min tanke er at modellene mine, som er ganske mange - godt over tjue - skal hjelpe publikum med å skape en stemning. I overgangen mellom første og andre akt, når modellene forandrer seg, hjelper de publikum med å forstå hva som skjer, og hvor vi er på vei.

For Munter er modellene en del av forestillingens dramaturgi allerede fra første øyeblikk. De er med på å etablere stemningen lenge før den første scenen utspiller seg.

– Allerede når publikum ankommer, er det en stemning til stede gjennom menneskene som befinner seg i rommet. De kommer ikke inn i et tomt lokale, men inn i en fest som allerede er i gang.

Munter understreker at dette er en av de få anledningene hvor det nesten ikke finnes noen kleskode.

– Det er rett og slett ikke mulig å være overdressed.

Kostymeuniverset er utviklet i tett dialog med resten av det kunstneriske teamet. Munters oppgave har vært å oversette forestillingens idéer til karakterer og kostymer.

– Jeg har forsøkt å tolke de stikkordene som har kommet fra regiteamet, og omsette dem til kostymer og karakterer.

Gjennom en rekke tablåer og scener, utviklet i samarbeid med regissør Maria Bock og arkitektene Julia Kolacz og Rakel Paulsen, er målet å viske ut skillet mellom scene og sal og invitere publikum inn i forestillingen.

– Du snakker med skuespillerne, de kan ta på deg, se deg inn i øynene og gi deg oppmerksomhet. Du kan velge å delta aktivt, eller du kan holde litt avstand. Du kan også komme i kostyme og bli en del av opplevelsen. Jeg synes det er både underholdende og spennende.

Likevel er det første akt, fremmedgjøringen, som fascinerer Munter aller mest. Her etableres de sosiale strukturene som gradvis skal brytes ned gjennom forestillingen. Modellene får i oppgave å forandre seg underveis, i takt med at stemningen og relasjonene i rommet endrer karakter.

– Overklassefigurene er i starten helt utilgjengelige for publikum. Noen av dem har til og med fysiske masker. Men i det øyeblikket vi går over i andre akt, faller maskene. Plutselig er de tilgjengelige, de smiler, de har det bedre, og vi er mye mer sammen. De sosiale strukturene brytes gradvis ned for hver akt.

Kreativiteten skal imidlertid ikke bare tilhøre kunstnerne, men også publikum, forklarer Munter.

– For meg er selvuttrykk en viktig del av det å være menneske, og jeg tror det har stor betydning for den psykiske helsen. Mange får sjeldent stimulert den kreative siden av seg selv, med mindre de jobber innenfor et kreativt yrke.

Derfor ønsker hun å jobbe for at Kreativt Kollektiv på sikt kan utvikle aktiviteter i forkant av arrangementene (for eksempel workshops der man kan lage egne kostymer), der publikum får utforske sin egen kreativitet og bli en aktiv del av opplevelsen.

Når FEAST er over, håper Munter at publikum ikke bare sitter igjen med inntrykkene fra en kveld på Nationaltheatret, men med en følelse av å ha flyttet på noen grenser , enten de handler om kunst, klær eller dem selv.

Hun smiler når hun beskriver seg selv som en rebell.

– For meg føles dette ikke som at Kreativt Kollektiv har steget i rang eller blitt «finere» av en takeover på Nationaltheatret. Tvert imot. Nå kommer vi inn og sparker opp dørene.

– Jeg tror ikke aksept er et mål i seg selv dersom den krever at man sliper bort det som gjør en farlig. Vi trenger ikke å bli kjedelige. Vi trenger ikke å passe inn.

I Kreativt Kollektiv er det en uttalt ambisjon å dyrke den rebelske siden i oss. For Munter betyr det å tenke selv, stå imot forventninger og våge å utfordre etablerte sannheter.

– Jeg mener det er helt nødvendig. Det er nettopp dette kunst skal gjøre: ikke først og fremst forsøke å passe inn eller være dekorativ. Det finnes mange fantastiske kunstnere som arbeider dekorativt, men det er ikke der jeg befinner meg.

Hun henter riktignok inspirasjon fra barokken - dens overdådighet, teatralitet og skjønnhet - men ikke for å gjenskape fortiden. Snarere for å vende den mot vår egen tid.

– Jeg ønsker å skape friksjon. Å vekke ettertanke. Å utfordre samfunnets normer og maktstrukturer, og kanskje gå litt foran for dem som ikke alltid tør å gjøre det selv.

OM KREATIVT KOLLEKTIV:
Kreativt Kollektiv er et oslobasert nytenkende kollektiv for kreative på tvers av fagfelt og bransjer. Vi skaper møteplasser og eventer basert på to verdier: fellesskap og inspirasjon. Til FEAST har alle medlemmer blitt invitert til å komme med pitch om hva den enkelte vil bidra med. Pitchene har gitt fagledere inspirasjon til å lede arbeidet med utformingen av rom, kostymer, underholdning, musikk og lignende. Alle som vil er velkommen til å være med å jobbe sammen mot eventet.