Velkommen til Kreativt Fellesskap

Kjære alle sammen,

Velkommen til starten på et kreativt fellesskap (la oss stemme over navnet når vi møtes) og, jeg må innrømme, til det jeg tror kan vokse til å bli en helt unik bevegelse i hovedstaden. Noe nettopp du har tatt sjansen på. Noe du har valgt å hoppe i. Tusen takk for at du rakte ut en hånd.

Jeg fikk ærlig talt litt bakoversveis da jeg trykket «publiser» og responsen bare fortsatte å strømme inn. Allerede er vi godt over 100 potensielle medlemmer i dette nye, nydelige kunstnerkollektivet. Derfor vil jeg invitere deg til vårt første bli-kjent-møte:

Torsdag 5. februar klokken 18:00.

Jeg har lenge gått og fundert på, og drømt om, et fellesskap der kreative mennesker kan møtes for å snakke, utvikle og samarbeide om skapende og utøvende prosesser.

Mitt navn er Johanna Holt Kleive. Jeg er skribent og musiker, og flyttet hjem til Norge denne våren etter tre år på det jeg nok vil kalle en dannelsesreise i Frankrike. Det landet lærte meg å leve. Der ble jeg for alvor oppmerksom på den hverdagslige magien som oppstår i fellesskap. Jeg fant en varme jeg hadde lengtet etter, ikke en fysisk varme, men en måte å leve og omgås på. En intensitet som fornyer, åpner og beriker sansene.

Da jeg kom tilbake til Oslo, visste jeg at jeg måtte fortsette å dyrke denne livsstilen. Jeg ble mer kontaktsøkende. Mer aktiv. Og til min store glede virker det som om vi er mange som møtes i det samme: En slags sult. Interesser som sammenfaller. Mennesker som ikke er fullt så etablerte, men som holder på med en rekke kunstneriske prosjekter, og som leter etter hverandre.

Dette er begynnelsen på et slikt rom.

Hver gang jeg møter mennesker og virkelig opplever kontakt, skjer det sjelden fordi vi deler en brennende interesse for hvilken nyanse av beige veggen bør males i. Det er snarere som om vi intuitivt forstår at forbruk ofte fungerer som en erstatning for noe annet, la oss kalle det mer varige verdier. Det som fester seg dypest og varer lengst, er som regel gratis, eller nesten gratis. Det eneste det krever, er tid og innlevelse, eller, om man vil, et eksistensielt engasjement.

Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen sier det treffende: Det samfunnet som er best for mennesker, er et samfunn der det finnes et mangfold av skalaer der det går an å prestere noe.

Når vi nå arrangerer dette første demomøtet, er målet først og fremst å få et inntrykk av hvilke ideer og ressurser vi rommer, og å gjøre en reell innsats for å forestille oss hvordan et slikt fellesskap kan struktureres på en klok og bærekraftig måte, for mange år fremover.

Dette skal ikke være en døgnflue, men et langsiktig prosjekt: et kooperativ der alle legger inn en andel, og alle er med på å bære det videre.

Dette skal bli et kunstnerfellesskap som bidrar til vekst, produktivitet, skaperglede og fellesskap, tilpasset en ny tidsepoke der verden er usikker og det er nye kår for kunsten, der det er mindre penger og større behov for bærekraftig og økonomisk tenkning rundt produksjon av kunst.

Jeg tror grunnen til at så mange sender meg alle disse gode ideene som aldri har blitt gjennomført, er at de rett og slett ikke har hatt mulighet. Det finnes utrolig mange flinke folk som ikke får realisert prosjektene sine fordi de mangler noen som pusher dem, et rom å jobbe i, kunnskap om økonomi og gjennomføring, eller ganske enkelt tillit til eget prosjekt.

Mange av dere forteller meg at dere kjenner på en slags rotløshet, både når det gjelder sted og base i Oslo, men også når det gjelder fag, disipliner og interesser. Flere opplever å havne mellom ti stoler på én gang. Nettopp derfor er det så verdifullt å ha et fellesskap der man kan lufte ulike ideer, bevege seg mellom uttrykk, og få mange forskjellige blikk og impulser tilbake.

Klarer vi å skape et rom som legger til rette for samarbeid mellom akademikere og kunstnere, kokker, musikere, arkitekter, psykologer, filmskapere, dansere, designere, skribenter, mellom folk som føler seg litt på siden av normen, eller ikke helt vil inn i den – men som deler en viss grunnfølelse og et blikk på verden, da kan dette bli skikkelig bra.

Og hvis strukturen funker, vil også ideene og initiativene oppstå av seg selv. De vil simpelthen følge bevegelsen.

For det er kanskje det viktigste med dette fellesskapet: at vi alle bidrar, og deler av ressursene våre med hverandre.

Jeg drømmer om et fellesskap som gir mulighet til utveksling av tjenester, mennesker med kompetanse som drar veksel av hverandre, der de råeste finner sammen, deler av seg selv og inspirerer hverandre, der du ikke slipper inn om du ikke bidrar, med det ypperste av deg selv/det du kan/det du har, til heving av fellesskapet, et nettverk du drømmer om å være en del av, basert på dypt humane verdier, uten krav til store økonomiske forpliktelser, men et kunstnerisk energigivende, åpent mentalt kontorlandskap.

Som en av dere skrev til meg:

««Bra smaker, dufter og toner! Sansene våre skal ikke undervurderes, vi trenger dem mer enn noen gang.» »

I en hverdag preget av multitasking, blikket ned i telefonen, og i en verden full av uro og urettferdighet.

Mange av dere har allerede vært med på å planlegge omvisninger, workshops og arrangementer, og har møtt utrolig mange inspirerende mennesker på veien. Én av dere har en årsenhet i statsvitenskap og en drøm om å starte et selskap som skaper arbeidsplasser for filosofer. Nettopp derfor studerer vedkommende nå finans på BI, snart ferdig, fordi finans kan være et verktøy for å realisere ideer, og kunnskap om økonomi er makt i praksis.

En annen i nettverket fortalte om middager der konseptet var å kun invitere folk man ikke kjente, og så lage mat sammen. Det ble en kjempesuksess. For noen av dere ville det være en drøm å starte et hjemmekoselig rom der folk bare kan henge, møte nye mennesker og delta i enkle aktiviteter.

Noen drømmer om å lage fotobok. En annen vil arrangere salonger. En tredje vil lage trolldeig og snakke om psykisk helse. En fjerde vil være turoperatør for kollektivet, og foreslår vintertur med gapahuk, bål og full DJ-fest i Maridalsalpene, midt inne i byen. En femte vil renovere et gammelt bygg og gjøre det til tidenes samlingspunkt for kreative. Og som om ikke det var nok: En tysk naturvinmaker har allerede invitert fellesskapet til å komme ned til henne høsten 2026, der vi bor gratis på slottet hennes, tramper druer og lager tidenes innhøstningsfest. Mulighetene er endeløse.

Alt dette peker i samme retning: Det finnes allerede enorme mengder ressurser, kompetanse, ideer og vilje i dette nettverket. Nå handler det bare om å samle det, og sette det i bevegelse.

Jeg skriver dette i en verden som blir stadig mer uoverskuelig. Populismen er på fremmarsj i hele Europa. Men kanskje kan en enkel skribent likevel bidra med én vesentlig innsikt: Fellesskap er ikke bare viktig for livsfølelsen. Det er nødvendig for demokratiet.

Det handler om å holde fast ved det Brillat-Savarin kalte gastronomiens grunnidé: vialité – som kan oversettes med bordfellesskap, samvær, selskapelighet i ordets dypeste forstand. Å dyrke det å leve sammen, samtidig, med hverandre.

Filosofen Tocqueville fryktet at det moderne samfunnet ville inneslutte hvert menneske i hjertets ensomhet, at vi skulle slutte å se oss selv som et handlende fellesskap og i stedet bli passive mottakere. Slik får populismen gode vekstvilkår.

Et fellesskap er dermed også en politisk handling. For noen måneder siden snakket jeg med Jonas Bals, som fortalte at LO rett før andre verdenskrig rakk å åpne kurs- og konferansesenteret på Sørmarka, med røtter i arbeiderbevegelsens kulturarbeid helt tilbake til midten av 1800-tallet. Der ble det arrangert skrivestuer, og arbeidere og småkårsfolk fremførte teater, dikt og sang. Bare ett kull rakk å fullføre før nazistene okkuperte stedet, og bøkene måtte mures inn for å reddes. Av de 45 elevene gikk 40 inn i aktivt motstandsarbeid.

Etter krigen innså man at demokratiet ikke kommer av seg selv. Det krever kamp. Også kulturkamp. Man støttet kulturtidsskrifter og ville bygge opp en levende offentlighet, som motvekt til det nazistene hadde forsøkt å kvele: streikerett, åndsfrihet og kritisk kultur.

Noen tiår senere tror jeg vår tid, mer enn noen gang, har behov for slike fellesskap, fellesskap som gir oss tro på våre egne evner, både alene og sammen. For sammen er vi sterke. Jeg tror faktisk ikke vi fullt ut forstår rekkevidden av hva alle disse ressursene, samlet, kan få til. Derfor: Hold av torsdag 5. februar klokken 18:00 (Adresse kommer. Det blir i en svinrå leilighet midt i sentrum, og det blir et skikkelig fint program).

Jeg ber om at dere vippser en hundrings hver til 98457418 før ankomst. Dette for å dekke noen av utgiftene <3

Den første kvelden blir en slags demo på hva dette nettverket kan romme av ideer og uttrykk. Det blir servert mat, det blir små opptredener, og jeg vil presentere visjonen for fellesskapet.

Og dersom du allerede har lyst til å bidra med noe første kvelden, enten det er et innslag, en idé eller et initiativ, er det mer enn velkomment.

Kanskje er du god på grafisk design? Kanskje kan du dokumentere kvelden med foto eller video? Er du rå på SoMe og kan hjelpe oss å få opp en Instagram-profil? Kjenner du til verktøy som kan gjøre kommunikasjonen enklere, eller plattformer som samler alt på ett sted? Er du en racer på prosjektledelse? Har du lyst til å være med og lage mat? Hjelpe til å rydde? Gi meg en lyd.

Si ifra om du har lyst til å bli satt sammen med noen andre for å bidra med noe konkret akkurat denne kvelden. Om ikke, er du hjertelig velkommen til å bare komme å høre, og møte likesinnede. Eller bare tenke, og komme med dine innspill når vi først møtes.

Jeg gleder meg skikkelig til å møte hver og én av dere. Og ja, jeg er ganske sikker på at dette kan bli et kollektiv for historiebøkene.

Alt godt,

Johanna Holt Kleive