Nyhetsbrev #3: Refleksjoner etter første allmøte, strategi og neste fest

Kjære kreativt kollektiv,

Neste festdato er nå satt: 7.mai. Mer info om hvordan du melder deg på og bidrar aktivt lenger ned i mailen

Her kan du melde deg på foretrukket ansvarsområde:

https://forms.gle/negqNojZQpqZqx1M8

Det som har oppstått i dette kollektivet treffer noe dypt i mange: et behov for tilhørighet, fellesskap og skapelse. Energien er høy, engasjementet stort, og viljen til å bidra nesten overveldende. I etterkant av festene har jeg fått flere meldinger om at opplevelsen, nesten underbevisst, har vekket noe hos både de som var der og de som ikke var det. Behovet for å snakke om fellesskap, potensialet i en klubb, og ikke minst risikoen for uønskede bivirkninger, har plutselig blitt veldig stort. Hva nå, liksom, med denne suksessen? Hvor ofte kan lynet slå ned?

Som KK-medlem Torstein Bakke uttrykker det: vi lever i en tid preget av ensomhet og fremmedgjøring på et nivå som kanskje aldri før har eksistert, og som bare akselererer. Folk bærer på en dobbel erfaring: på den ene siden en sterk lengsel etter fellesskap, samarbeid og ekte tilhørighet, og på den andre siden erfaringer fra havarerte kollektiv, start-ups, vennegjenger og arbeidsmiljøer som har brent ut eller blitt giftige. Begeistringen for det som skjer nå, rommer derfor også en sårhet og en viss skepsis.

I denne dirrende oppstartsfasen opplever mange at det jobbes intenst, mentalt og emosjonelt, med det samme spørsmålet som stadig dukker opp, også på festene: hva skal dette egentlig være? Håpet og drømmen om hva dette kan bli er så sterke at de nesten også rommer en frykt for hva det kan ende opp med å ikke bli.

Den følelsen er forståelig. Samtidig er det noe som tyder på at dette ikke bare er et blaff. Over 25 ildsjeler møttes nylig til det første allmøtet på Hoi Studio for å begynne å stake ut veien videre.

Kjernen i prosjektet fremstår etter hvert ganske tydelig: dette er ikke bare en plattform for arrangementer eller enkeltstående prosjekter, men et sosialt og kreativt fellesskap der mennesker ønsker å høre til, bidra og skape sammen. Samtidig rommer det også en annen ambisjon: å være en plattform for synlighet, arbeid, nettverk og kanskje inntekt. Disse to dimensjonene, det sosiale fellesskapet og det profesjonelle potensialet, kan fungere godt sammen, men bare dersom forholdet mellom dem er tydelig. Uten den tydeligheten oppstår det fort skjevheter, ulike forventninger og misforståelser.

I sin form kan kollektivet forstås som en rytme mellom store og små møter. De store møtene er festene - tydelige, samlende og synlige. De små møtene består av arbeidsgrupper, kurs, hobbykvelder, visninger, idéutvekslinger, sosiale sammenkomster og reiser. Det er både stunder for å oppleve og stunder for å skape.

Det er nettopp denne vekselvirkningen som gir mening til deltakelsen – den tydeliggjør hva man investerer i, og hva man får tilbake. En digital plattform, som en nettside med oversikt over medlemmenes kompetanse og en felles kalender, kan støtte opp under dette og gjøre det enklere å orientere seg og finne sin plass i fellesskapet.

Selve motoren i kollektivet ser ut til å ligge i samspillet mellom disse nivåene. De små møtene bygger relasjoner, kompetanse og prosjekter over tid, mens de store møtene – festene og arrangementene – fungerer som kulminasjoner og synliggjøringer av det kollektive arbeidet.

En måte å konkretisere dette på er å tenke i tematiske sykluser. Som KK-medlem Manu foreslår: Man velger et tema for en kommende fest, og lar dette danne grunnlaget for aktivitetene i perioden frem mot arrangementet. Rundt temaet kan det vokse frem ulike workshops og arbeidsformer, maleverksted, lydverksted, installasjonsarbeid, matlagingskurs, eller hva som helst, så lenge det knytter seg til det felles utgangspunktet. Gjennom disse prosessene utvikles både ferdigheter, relasjoner og konkrete uttrykk.

Selve arrangementet blir da mer enn bare en fest. Det blir en presentasjon av det som er skapt sammen, en synliggjøring av prosessen, innsatsen og samarbeidet som har foregått i forkant.

Erfaringer fra lignende formater viser hvor sterkt dette kan være. For eksempel fra en polsk kunstfestival, hvor deltakerne valgte mellom ulike workshops og jobbet frem mot en felles avslutning der resultatene ble vist frem. Det som gjorde opplevelsen særlig sterk, var ikke bare læringen i seg selv, men følelsen av å være en del av noe større – en kollektiv prosess som kulminerte i noe som ble delt med et publikum.

Det er nettopp denne koblingen mellom prosess og presentasjon, mellom det små og det store, som kan bli en av de viktigste bærebjelkene i kollektivet.

Uten en kontinuerlig struktur i bunn vil festene likevel bli sårbare og krevende å opprettholde. For å bli bærekraftig må kollektivet derfor avklare noen grunnleggende spørsmål: hvorfor finnes dette, hva prøver man å bygge over tid, hvilke verdier skal styre arbeidet, hvordan skal man organisere seg, og hvordan skal det finansieres. Uten slike avklaringer vil folk naturlig fylle tomrommet med egne antakelser – og trekke i ulike retninger.

Den største risikoen ligger i å basere seg på entusiasme alene. Oppstartsenergi er kraftfull, men midlertidig. Derfor er det avgjørende å etablere en struktur som ikke er avhengig av at enkeltpersoner til enhver tid har overskudd, tid eller inspirasjon. Det må finnes en lavterskel og forutsigbar måte å delta på over tid.

En enkel, repeterbar møteform, som et fast samlingspunkt annenhver uke eller månedlig, kan fungere som en grunnmur.

Med andre ord et slags allmøte: kort, enkelt og regelmessig, i en nøytral setting som et auditorium, eller et større atelier. Det bør være billig å arrangere, både i tid og penger, og ha en tydelig, forutsigbar, og gjerne litt morsom, agenda. Her kan man dele hva arbeidsgruppene jobber med, løfte forslag, diskutere temaer og planlegge kommende aktiviteter og fester.

Slike møter kan i seg selv fremstå som litt traust og “kjedelig” møtevirksomhet. Men nettopp i det ligger styrken. De fungerer som en bunnlinje som gjør kollektivet i stand til å reprodusere seg over tid. Medlemmer, nøkkelpersoner og ressurser vil alltid komme og gå, men strukturen består. Møtereferatet lever videre. Poenget er ikke møtet i seg selv, men kontinuiteten det skaper: en fast arena der relasjoner, samarbeid og initiativer kan oppstå igjen og igjen.

Samtidig kan en viss grad av forpliktelse være en styrke. Det bidrar til eierskap, og til å etablere en grunnstruktur som oppleves trygg, gjenkjennelig og stabil over tid.

Organiseringen bør balansere åpenhet med tydelighet. Helt flate strukturer fungerer sjelden i praksis; de fører ofte til at noen få tar uforholdsmessig mye ansvar, mens andre faller utenfor. I stedet bør man tilstrebe lav terskel for deltakelse kombinert med klare roller, ansvar og åpne prosesser.

Arbeidsgrupper kan være en effektiv måte å skape eierskap på og gjøre det konkret hvordan man kan bidra. Samtidig er det viktig med rotasjon i ansvar, slik at makt og belastning ikke samler seg hos de samme personene over tid.

Eksempler på slike grupper kan være lys, lyd, kostyme, rekvisitt, mat, scenografi/rom, kommunikasjon/PR og vertskap/omsorg/mottak. Slike strukturer gjør det tydelig hvor man kan gå inn, hva man kan bidra med, og hvem man jobber sammen med. Det gir eierskap, hindrer at alt flyter sammen, og gjør det enklere å inkludere nye medlemmer.

Økonomisk bærekraft krever også en tydeligere modell. Å basere seg på enkeltarrangementer og billettsalg innebærer høy risiko og uforutsigbarhet.

Et medlemskap kan gi en mer stabil grunnmur, samtidig som det forsterker følelsen av eierskap.

I tillegg kan kollektivet utvikle inntektsstrømmer som ligger tett på kjerneaktiviteten, som workshops, oppdrag, samarbeid og støtteordninger. En særlig sterk idé er å la kollektivet fungere som en plattform som både skaper opplevelser og genererer muligheter for medlemmene.

For at kollektivet skal være bærekraftig, er det viktig at vi i administrasjonen har fokus på å skaffe midler som kan brukes til å lønne dem som jobber med å etablere kollektivet. Dette vil vi gjøre både gjennom offentlige støtteordninger og aktiviteter vi selv initierer.

Dette er helt nødvendig, da vi så langt har dekket kostnader med egne midler. Uten en slik finansiering er vi bekymret for at vi ikke vil kunne opprettholde driften over tid.

Vi opplever at dere støtter oss i dette arbeidet, og vi setter stor pris på det. Har dere innspill, er dere hjertelig velkommen til å ta kontakt med Maria. Hun vil også ta kontakt med noen av dere med forespørsel om involvering og arbeidsinnsats.

Dersom noen ønsker å være en del av en slik gruppe, ta gjerne kontakt på: mariabock@gmail.com

Like viktig som struktur og økonomi er kulturen som bygges. Flere prinsipper går igjen: at alle bidrar og tar ansvar, enten det er gjennom praktiske oppgaver eller ved å være til stede for andre. Ingen forventer at alt er ferdig eller perfekt, det skapes sammen. Det er en «all hands on deck»-holdning, der fellesskapet er noe man aktivt bygger, ikke noe man passivt deltar i.

Det ligger også noen viktige kulturelle prinsipper i bunnen av dette. Som KK-medlem Heide uttrykker det: Man går ikke inn i kollektivet for å ta, men for å gi, selv om det kanskje ikke alltid sies høyt, ligger det som en felles forståelse. Samtidig er det fullt mulig å ta imot. Og det er en viktig forskjell. Å gi kan være mye: en idé, en samtale, en klem, en mulighet, tilstedeværelse eller lytting. Det kan være små eller store bidrag, men det bør skje uten forventning om noe tilbake. Når man gir for å få, kan det fort oppstå en litt “sticky” energi. Når man gir ukondisjonelt, holdes energien renere.

Respekt for hverandres idéer er også helt grunnleggende. Det må være en kultur der man heier på hverandres prosjekter, ikke stjeler dem. Hvis man blir inspirert av noe eller ønsker å bidra, må det skje gjennom å spørre om å få være med og samskape, ikke ved å ta eierskap til noe som ikke er ens eget.

Kollektivet bør være åpent og inkluderende, men ikke grenseløst. For at det skal oppleves trygt for alle, må det også finnes tydelige rammer. Oppfører man seg på en måte som skaper utrygghet eller bryter med fellesskapets verdier, må det få konsekvenser.

Trygghet er helt avgjørende. Kreativitet trives i trygge rom. Det må være mulig å prøve, feile, være sårbar og utfordre seg selv uten frykt for å bli dømt eller utnyttet. Derfor bør det også finnes et dedikert “safe space” – et fysisk og sosialt rom man kan trekke seg tilbake til, som oppleves rolig, varmt og inkluderende.

Samtidig bør det være høy grad av åpenhet rundt prosesser, roller og ressurser, slik at tillit kan bygges over tid. “Leave no trace” kan fungere som et overordnet prinsipp – ikke bare fysisk, men også sosialt. Man rydder etter seg, tar ansvar for egne handlinger, og unngår å slite ut både mennesker og relasjoner.

Det ble også understreket et behov for en felles landing i starten av fester og møter, et øyeblikk hvor man samles i en felles energi. Erfaringer fra lignende miljøer, som i Bergen, viser hvor viktig dette kan være: man ser hverandre, roer ned nervesystemet og skaper en trygg og tilstedeværende stemning. Det åpner for mer ærlige møter, større åpenhet og en vilje til å være modig i møte med både egne og andres uttrykk.

I denne sammenheng ønsker vi at hele kollektivet deltar på neste grounding session, ledet av KK-medlemmene Jacob og Eirike, en søndag etter påske. Dette er en fin mulighet til å få et konkret inntrykk av hvordan en slik felles landing kan se ut i praksis, og hvordan vi sammen kan skape en trygg og tilstedeværende start på våre samlinger.

Til syvende og sist handler bærekraft om evnen til å reprodusere seg selv over tid. Medlemmer vil komme og gå, energinivå vil variere, og nøkkelpersoner vil ikke alltid kunne bære like mye. Derfor må det finnes en struktur som gjør at kollektivet likevel består, som gjør det trygt å forlate, og trygt å komme tilbake.

Som en del av dette kan det være nyttig å formulere noen tydelige kjerneverdier. KK-medlem Kristoffer har skrevet et førsteutkast, basert på det som går igjen i refleksjonene:

Åpenhet

Vi er tydelige på hvordan ting fungerer, hvem som bestemmer hva, og hvordan ressurser, muligheter og ansvar fordeles.

Inkludering

Vi ønsker å være et sted der mange kan føle seg velkomne, og der terskelen for å delta er lav.

Fellesskap

Vi bygger relasjoner, ikke bare prosjekter. Det sosiale er ikke et biprodukt – det er en del av formålet.

Skaperglede

Vi lager ting sammen. Det skal være rom for lek, idéer, eksperimentering og kreativitet.

Ansvar

Å være en del av kollektivet innebærer å bidra, ta ansvar og møte opp for fellesskapet.

Bærekraft / bevissthet

Vi tenker kritisk rundt hva vi produserer, hvordan vi tjener penger, og hvilket avtrykk vi etterlater oss.

Gjennomsiktighet

Prosesser, roller, beslutninger og dokumenter skal være tilgjengelige og forståelige for gruppa.

OG NÅ, EN KONKRET OPPGAVE TIL KOLLEKTIVET:

Vi har satt av 7. mai til neste fest. Frem mot det ønsker vi at dere bruker påsken aktivt til å tenke gjennom hvilke ansvarsoppgaver dere vil ta, og hvilken gruppe dere ønsker å være en del av. Si også ifra om du ønsker å være gruppeleder.

Meld deg på her: https://forms.gle/negqNojZQpqZqx1M8

Om du ønsker å få tildelt en oppgave, for å prøve noe nytt, er det også lov! Vi setter deg sammen med en hyggelig gjeng<3 Spør deg selv: Hva er noe du har vært interessert i å prøve/eksperimentere med, som føles litt skummelt og som du trenger et push eller hjelp til å prøve?

Utfordringen er ikke å skape magi. Det har vi allerede vist at vi kan. Utfordringen er å bygge noe som gjør at magien kan oppstå igjen og igjen – uten at alt må starte på nytt hver gang.

Vi gleder oss til å høre tankene deres.

Varm hilsen fra Johanna, Maria, Mari og Frida